2010-06-20

Da har guttene våre også debutert på fotballtur. Voss cup er unnagjort og inntrykkene er i ferd med å fordøyes for store og små. Turen har vært viktig på mange områder.  I en større sammenheng så har Sædalen IL markert seg som et stadig voksende idrettslag der mange har fått stifte bekjentskap med de lysblå draktene i løpet av turneringen. For vår del så har turneringen vært viktig med tanke på det sosiale der både barn og foreldre har vært på tur sammen for første gang.

 Inntrykkene som nå er i ferd med bearbeides tilsier at dette har gått over all forventning og jeg tør påstå at både store og små har fått en helg for minneboken. Både deltakere, idrettslaget og arrangøren skal ha ros for at arragementet ble en stor suksess for oss.

Jeg tenkte å fokusere denne artikkelen litt ved det sosiale på laget. Det at vi klarer å skape en identitet og et sosialt miljø i idrettslaget som gjør at de yngste trives, er trygg og får selvtillit er svært viktig. Det er derfor med stor glede vi registrerer at vi har en gjeng der alle leker med alle og tar vare på hverandre uten at vi trenger å organisere dette på noen måte. Vi har for eksempel gjennom turneringen hatt mange ulike lag-sammensetningen, og vi har ikke en eneste gang hørt om at det er noen som ikke vil spille sammen med noen av de andre, selv om alle, inkludert barna selv,  kan se at det er nivåforskjeller på spillerne. Utenom kampene har vi ikke opplevd at noen går alene og blir stengt ute fra aktivitetene de minste driver med. Alt i alt synes vi hele laget er meget harmonisk, og framstår som den rake motsetning til andre lag i ilden, som Frankrike og Englands landslag.

Uten at det har vært noen uttalt målsetning, så er det kjekt å registrere at foreldrene går like godt overens med hverandre som barna. Vi ser dette blant annet ved at vi til tross for alt som skjer, gjorde mange felles ting også utenfor fotballbanen gjennom helgen, enten vi snakker om strandliv ved Vangsvatnet, bading eller grillfest på kvelden. Grillfesten var forøvrig et lite høydepunkt for undertegnede og selv om en kanskje kan kritisere litt manglende informasjon, så står også fotoseansen lørdag kveld også som et øyeblikk som kan huskes en stund. Her lyste stoltheten av sentrale medlemmer av fotballstyret i Sædalen IL når alle barna stemte i felles heiarop for Sædalen.

Vi skal oppi dette ikke glemme at vi spilte noen fotballkamper også. Etter at lagleder og Kommandør Wilhelms mailinformasjon hadde blitt sensurert, formattert og filtert både av forsvarets overkommando og ikke minst av trenerteamet (les Kjartan) så viste det seg overraskende nok at alle hadde fått med seg at kampene gikk på Voss og at vi skulle bo på Palmafossen. 

 Det tok ikke lange tiden før vi innså at mange av guttene var preget av stundens alvor, og at størrelsen på turneringen nok var noe helt annet enn vi var vant til. Som nevnt over her så har vi fokusert en del på det sosiale, men kombinasjonen dette fokus, lite søvn og størrelsen på turneringen, gjorde at vi egentlig ikke kom helt i gang før siste kampen. Til tross for at vi vant første kamp mot Fri 3-2 så manglet vi som nevnt en del på den innsatsen vi har sett tidligere. 

 Kamp 2 ble en uvant opplevelse for både spillere og trenere. Vi møtte et svært godt lag fra Loddefjord og ble regelrett overkjørt. Ved starten på kamp  3 mot Trane så det ut som om sjokket enda ikke hadde lagt seg idet vi lå under 2-0 før vi egentlg hadde kommet i gang. Heldigsvis våknet vi litt utover i kampen, slik at vi endte opp med det politisk korrekte resultatet 2-2.

 Siste kamp mot Granvin markerte både slutten på turneringen og gjenoppstandelsen av det anakondalaget vi har sett de siste turneringene.  Tilsynelatende har de et noe annet kosthold i bygdenorge, for det gikk til tider ganske hardt for seg mot et fysisk svært robust Granvinlag. Undertegnede måtte ta en liten nedkjølende strafferunde inn i innbytterboksen, for ikke å protestere høylytt på behandligen guttene våre fikk i starten. Dette var sikkert like greit for det virket som dette vekket laget, og selv om det fortsatt var en uvant fysisk tøff kamp, så var det nok ingen stygge tanker bak det hele. Anakondaene kjempet heroisk og dro til slutt i land en 2-0 seier.

Vi pleier å avslutte med en liten betraktning rundt ting vi kan se nærmere på treningsmessig. Denne gangen så tror jeg nesten dette må bli at vi må se på hvordan vi skal gi gutta den rette tenningen i kamp. I tillegg så har nok vi trenere et lite potensiale i å overlate litt mer til barna på banen, og også et ytterligere potensiale i å bli enige om hvem som snakker når. ( I og med at verken Kjartan eller Wilhelm er glad i å prate og Arve mangler like mye engasjement så regner vi med at dette kommer til å ordne seg.....eller var det omvendt.?....) Uansett vil dette vurderes littegrann

2010-05-29

Ny turnering og nye Anakonda-fremganger kan registreres idet mai blir til juni og det ser ut til at trenere, utøvere og foreldre endelig kan pakke vekk vintertøyet når det inviteres til fotballfest. Denne gang var det årets 2. serieturnering som gikk av stabelen på Liland. 3 planlagte fotballkamper ble plutselig til 5, og som om ikke det var nok så måtte vi nok engang redde våre underbemannede venner i Sædalen Kobra ved å låne ut et par spillere til dem.  Denne gang stilte vi 11 mann til dyst og da tar vi slike ting på strak arm og alle får spille masse. Baksiden er kanskje at det blir litt kaotisk når det ikke blir pause i det hele tatt mellom kampene. Dersom det fremsto slik så håper vi på litt forståelse for dette idet arbeidet med å holde noenlunde kontroll på fordeling av spilletid, hvem som skal starte, stå i mål, være innbyttere osv når det vanntette opplegget vårt med ett blir snudd på hodet ikke er helt plankekjøring. Det hører også med til historien at vi med god hjelp av enkelte i trenerapparatet ble forvekslet med et annet Sædalen lag som aldri dukket opp og etter at Kjartan satt Varg Veum  på saken så synes det klart at han har klare indisier på at kilden til dette er å finne hos artikkelens forfatter...

 Vel, tilbake på sporet.... at vi nok engang stiller så mannsterkt som vi gjør rettferdiggjør en liten takk til dere foreldre fra oss trenere. Det er utrolig kjekt, og også en smule inspirerende at det er så mange som er så engasjerte at vi gang på gang kan stille så mange som vi gjør.

 Og så....det var vel egentlig ikke det dette innlegget skulle handle om, det var jo disse fotballkampene ja. Det endte som nevnt med 5 kamper for laget vårt og 2 av disse var av det offisielle slaget. (resten var kamper som ble spilt fordi andre lag manglet motstandere etterat det var noen som ikke dukket opp. Bjarg Karbon ble slått 4-1 og Smørås Eagles som ifølge foreldrene slett ikke var vant til å tape fotballkamper møtte også overmakten idet Anakondaene vant 4-3. Sistnevnte etter at bursdagsbarnet vårt gjorde en strålende innsats i målet. Ryktene sier at vi tapte den første treningskampen, og at vi vant de 2 neste, men her har vi ikke helt oversikt og velger derfor kun å rapportere de "offisielle" kampene.

Full innsats - både foreldre og barn...

Ser en bort fra denne nevnte treningskampen så er vi faktisk ubeseiret i de 3 siste turneringene og det er nok en ting store og små skal ta med seg, så får vi se når vi kommer til Voss om noen uker om vi kan opprettholde statistikken.

 Av andre ting som er verdt å nevne sånn fotballmessig så gleder vi oss over at måljegerne våre fremdeles lager masse mål, men vel så gledelig er det å se at deres andel av antall mål går ned og at målene fordeles på flere. Til slutt avdekket turneringen også at vi skal jobbe litt med å hindre at egne spillere går i veien for hverandre. Her får vi som trenere pønske ut noe lurt som kan gi barna litt forståelse for dette. Under sees en fornøyd Anakondagjeng etter siste kamp.

 2010-05-09

 Søndagens deltakelse i Fyllingen Barnefestival kan vel trygt sies å ha vært en suksess for de 11 Anakondaene som stilte til dyst.  Fasiten ble 6 kamper, 6 seire, mange fine mål og mye gøy.

 Anakonda skulle etter planen stille et rent Anakonda lag samt delta i et blandingslag med våre Kobra venner fra Helldal-siden av dalen. Nå ville det seg ikke helt for Kobra'ene denne gang og de klarte kun å stille sitt eget lag, men hva gjør vel det når Anakonda'ene stiller så mannsterkt som denne helgen. Dersom statskanalen kjenner sin besøkelsestid og viser fra kampene på sportsrevyen i kveld komamer de sikkert til å referere dette laget som Kobra Rød, men vi som vet bedre velger å betegne laget Anakonda-K

 Anakonda

 Anakonda K

 Foruten at vi registrerer stadig fremgang på guttene så er et av inntrykkene vi sitter igjen med denne gang at vi ser at konkurranseinstinktet våkner hos stadig fler og det er jo noe vi som trenere også må finne ut av i forhold til å kanalisere energien. Hva skal en for eksempel si når man som assistent under siste Anakonda-K kamp blir bedt av det øvrige trenerteamet om å bytte en spiller. Undertegnede spør spilleren om han er sliten, hvor svaret kommer i en tone som om det burde vært innlysende : "vi ligger under og kommer til å tape. Det gidder jeg ikke". Det hører med til historien at dette var midt i første omgang med lenge igjen av kampen...

Mange foreldre stilte som heiagjeng og det synes vi er vedlig kjekt.  Etter de to siste turneringshelgene har vi som foreldre god grunn til å være stolte av de små og det skal vi få formidlet til de unge også. Nå er kanskje ikke Kjartan å regne i den unge kategorien men det tikker inn noen SMS'er her som tyder på at han er så fornøyd med resultatene at han leser dem igjen og igjen .....og igjen

 Dagens siste bilde viser Anakonda-K kontre motstanderen i senk...

Resultatene fra søndagens kamper ble som følger:

• Anakonda - Tertnes Rød     3 - 1
• Fyllingen Mg  - Anakonda    2 - 4
• Anakonda - Fyllingen Mg4   4 - 3

• Anakonda-K - Fyllingen Mg4    6 - 2
• Tertnes Rød  - Anakonda-K     0 - 3
• Anakonda-K - Fyllingen Mg      2 - 1